Forstørre øyeblikk

Det var lite folk på bussen. Jeg satte meg ned på et av setene ganske langt fram i bussen. Jeg ble søvnig. Jeg var sliten etter det som føltes ut til å ha vært den lengste og kjedeligste dagen i historien. Øynene gled igjen. Etter noen minutter merket jeg at bussen stoppet og to damer kom inn. De satte seg ned på setene bak meg. Jeg lukket øynene igjen. Det viste seg at freden ikke skulle vare lenge. Den ene damen begynte å legge ut om sitt besøk hos legen i dag. Ryggen hadde blitt verre enn aldri før. Jeg forsøkte og blokkere den kraftige stemmen. Det gikk ikke. Plutselig hadde den ene damen sagt noe morsomt og de lo så det garantert hørtes på utsiden av bussen. Jeg så på klokka. Det var ca 15 minutter til jeg skulle av. Kjørte bussen saktere? Det virket i alle fall slik. De gjenværende 15 minuttene ble lange. ....